Legekonsultasjon...
Mellom røntgenapparatet og skalpellen finner vi?.... Datamaskinen! Legene benytter i stadig mindre grad verktøy som ikke er digitalisert eller på annen måte er high tech. Det som ikke kan ses på en dataskjerm finnes ikke!
Undersøkelsesbenken, legens blikk, evne til å kjenne på vondter, lytte og betrakte.... En utdøende ferdighet? En hands-on-undersøkelse er i alle fall ikke en standardprosedyre på et legekontor i vår samtid.
I neste runde kritiseres pasienten for å kreve MR og CT for den minste plage. Men er det i realiteten legen som er triggerhappy i forhold til bildediagnostikk?
Kan det være slik at leger vegrer seg for å starte en kartlegging på bar bakke, helt på egenhånd - på sitt eget kontor. Det er tidkrevende! At tryggheten som ligger i å fordele noe av ansvaret med landets røntgenavdelinger ikke alltid er rent faglig betinget, men et aministrativt grep i en travel legehverdag. Det speeder opp utredningen og gjør det kanskje lettere å avslutte en pasient raskere? Det er tross alt slik at med et bilde "uten funn" er det lite sannsynlig å få helsetilsynet på nakken, dersom noe likevel skulle dukke opp i ettertid. Henvisningsskjemaet til bildediagnostikk representerer et potensiale i å begrense tidsbruken på den aktuelle pasient.
Det er noe endelig over et bilde uten funn. Det er noe pasienten bør slå seg til ro med uten å ha blitt undersøkt og uten å ha blitt hørt?
Sjekk denne gode TED talken - a doctors touch
