mandag 7. mai 2018

Beklager, kan ikke komme. Årsak?

I dag er det familiebursdag. Hennes kjære står nedenfor og venter. Hun er låst fast på kontoret. Ja, det er faktisk slik at toalettet for lengst hadde utviklet seg til et kontor på virkelig. Ikke bare et fleipete kallenavn for å gjøre det fornødne, med en dæsj avislesning og meditasjon på toppen. Kontoret konsumerer tid som tilsvarer bortimot en normal arbeidsuke.  Forpliktelsen var like absolutt som til et ekte kontor - om ikke mer! Menneskedyret kan ikke under noen omstendighet velge å kvitte seg med sitt avfall

Dette er en god dag. Men til tross for det venter de. En god dag blir målt og veid når det er noe fast som skal skje. Et klokkeslett - en avtale. En risikosport der oddsene taler for fiasko, derfor er der så få avtaler som mulig uten å fryse livet fullstendig. 
Jubilanten må vente. Familien hennes må vente. Hennes kjære. De står klare i finstasen med erkjennelsen av at selv en god dag ble målt og funnet for kort. De ville ikke dra fra henne. Dermed vet de ikke når de kommer eller om de kommer. Det er beskjeden jubilanten også må få. 

Kontortiden startet grytidlig selv om det var helg. Før hanen gol og klokken bikket 06:00 for å være spesifikk. Ikke mange timene etter at kontortiden ble avsluttet i to-tiden om natten. Døgnet har ikke nok timer til søvn og en smule normalitet. Den påtvungne innsatsen grytidlig og grisesent "kvelden før" spiller ingen rolle fra eller til. Dager og netter er delt opp i de samme intervallene der søvn avløser toalettbesøk uansett. Ingen av delene følger normale løp. To- tre intervaller med søvn og 3- 4 intervaller med forsøk på det fornødne. Hver dag, året rundt - i mange ÅR nå. 

I helsevesenet har ikke problemet fått en diagnose og dermed ingen behandling. Når det ikke er ulykker og et bløtt, rennende problem er det automatisk 'treg mage'. Noe mange har, ofte grunnet en uheldig bivirkning av feil kosthold og moderne livsstil. Et problem utallige pasienterer kan "klage over" uten at det er noe dramatikk i det, uten at legene kan slå på stortromma hver gang. Virkelig ikke! Prøv fiber, mer drikke og bevegelse. Hjelper ikke det, gå løs på apotekhyllene. Ut kommer det - det er bare avhengig av dose. 

Vel ja, det kommer ut ! På en abnormal, vond og livsfrarøvende måte. Veien er ødelagt, blokkert og dysfunksjonell. Men det er kanskje heller ikke noe å slå på stortromma for? Fordi hun ikke er dødssyk? Det er ingen journal som vitner om at forsvarligheten ikke er ivaretatt. "Så la oss fortsette å gjemme legehodene våre under pulten. Treg mage - det gjelder oss alle en gang i blant! "

Hun blir ikke hørt. Hun havner i den kategorien som passer helsevesenet best: Treg mage, psykosomatisk, sammensatte plager.... eller what ever tullball som hostes opp. Ansvaret sendes med rakett ut i verdensrommet. Denne kategoriseringen, eller mangel på sådan, innebærer at fengselet fortsetter. Hun er fanget i disse intervallene som bare holder grepet hardere og skaper mer  smerter, plager og ubehag. 
Ikke en gang når hun ber om utlagt tarm, sier hun holder på å kollapse av søvnmangel, at livet blir frarøvet henne og at hun har vondt hver dag - blåses det i fløyten for å starte innsatsen. Hun sover maks sover 4-5 timer i strekk og er dårlig hver gang hun våkner. Ikke av magesjau, men av oppblåst mage, spreng, dotrang, nattesvette, uvelhet... Ja, av symptomer på ufullstendig kontortid sist gang. Symptomer på blokkade og symptomer på at de progressive sykdommer hun har i bekkenet ennå ikke er operert eller behandlet på annen måte.
At kroppen gir beskjed med nærbesvimelser, hjerterytmeforstyrrelser og feber setter heller ikke fart på situasjonen. Inflammasjon (betennelse) og forstyrret sirkulasjon i bekkenet pga ødelagte vener er ikke 'treg mage' og apotekhyllene kan ikke fikse det. Men det passer best å bortforklare ansvaret og søle bort muligheten til å hjelpe med dette... 'treg mage'.

Hun var blitt tipset til å spille med helsevesenets og sykehusets ordninger og metoder for å nå fram med det som var viktig. Ikke henge seg opp i at ting ikke fungerer og at ordninger åpenbart burde vært organisert på annen måte. Det innebærer bl.a. at pasienter må mase. Det som roper høyest og oftest blir ikke glemt... Eller?
Siden 2011 har Ahus "forsøkt" å utrede henne, men hun har vel utredet seg selv på godt og vondt. Innsatsen bak hvert steg er av en slik størrelse at NAV gjerne kunne betegnet pasientarbeidet som arbeidsutprøving. Å spille med i alle disse årene har ikke ført henne lenger enn at hennes gastrolege nylig syns det var greit å svare "njei..." når hun spør om den siste biten i puslespillet kan være kvinnelidelsen endometriose. Gastrolegen ville i stedet sjekke de siste røntgenbildene på nytt og komme tilbake til henne. Men hun hører ikke noe mer.

Endometriose kan være den siste brikken i puslespillet. Tilstanden kan skape sammenvoksninger i bekkenet (og flere andre steder) og bl.a. hindre tarmer i å fungere helt normalt. Sammenvoksningene synes sjeldent på bildediagnostikk og oppdages først når leger er inne i buk/ bekken kirurgisk.

Årelange plager og diverse diagnostiserte tilstander - som viste seg å ikke være 'treg mage' etter påtrykk, venter på kirurgi og blir parkert med "njei..." fra gastrolegen.

...Beklager, kan ikke komme. Årsak? Det henvises til ansvarlige kontaktlege! Snart oppgis vedkommendes private kontaktinfo.

Hun bryr seg ikke lenger om at legene har et liv utenom jobben, når de ikke bryr seg om at hun ikke har et liv.

---
Om endometriose: Endometriose-foreningen og her
Om adenomyose:   Adenomyosis advice association og  her + her
Om pelvic congestion syndrome: Vascular syndromes