Livstegn

Denne bloggen brukes som avgangsbase med destinasjon gullskattene av noen blogger der ute i verdensveven. Først og fremst det. Men nå er det likevel på tide å gi livstegn fra seg ;-)

Jeg sier hei med et glimt av min nye Eames stol og egenprodusert foto på lerret. 

Ensomhet

Hun er pakket inn i en tung og lodden følelse av å ikke passe inn. Det er nesten surrealistisk hvor lite livet hennes har blitt. 

Det føles fremmed. 

Hun som var initiativtaker og samlingspunkt i oppveksten og tenårene.  Hun ønsket å være spesiell, og drømte om å skape seg et godt liv. Leve ut sine idealer.  Et liv fylt av gode vennskap, ærlighet, besøk, liv og røre.   

Nå er hun spesiell, men ønsker gjerne å være normal. 

De gode vennene ble en drøm. Livet har bydd på utfordringer. Faktorer hun har erfart gjør det lett å miste vennskap og vanskelig å bygge nye. 

Hun føler hun ikke har noe å tilby, men vet at det ikke er sant. Men det hun tilbyr er ikke ensidig muntert, ufarlig og urforpliktende. Svakehet må ha en fasade ellers var hun ikke velkommen. Ærlighet sto ikke på menyen. 

Skuffelsene har satt spor. 

Det er vanskelig å være seg selv og det har blitt lett å trekke seg unna. 

Livets skole har forandret henne.